Artists participating in this exhibit:

Elina Waage Mikalsen

"Biegga, jietna, mikrofuvdna ja mobiilatelefovdna/ Wind, voice, microphone and mobile phone"

This piece is composed of recordings from different places, and common to them all was the wind blowing. The sound work presents the meeting between the body and technology, the potential of the bursted, broken and interfered.

Elin Már Øyen Vister

Skierru – Krykkje –Kittiwake

15 km øst for Vadsø/ ?áhcesuolo/Vesaari, by ligger Ihkkot /Ekkerøy naturreservat og fuglefjellet Flåget. Ihkkot/Ekkerøy er et gammelt fiskevær og fuglefjellet har bidratt til å brødfø det sjøsamiske og seinere også «Nord-Norske» samfunnene langs kysten. I Flåget på Ihkkot
/Ekkerøy har man tradisjon med å sanke fugle egg med lange stenger.

Da den samiske multikunstneren Nils Aslak-Valkeapää aka Áillohas kom til Ihkkot/Ekkerøy for å gjøre lydopptak på 80-tallet hekka mer enn 20.000 par med krykkjer i Flåget. Siden den gang har bestanden av Krykkje i Finnmark, som på Røst i Lofoten, hvor jeg bor, gått dramatisk ned. Lydlandskapene fra Ihkkot/Ekkerøy kan lyttes til på Áillohas lydverk for radio og seinere plateutgivelse på DAT; Goase Dušše (Loddesinfoniija/ The Bird Symphony), et verk som er skapt som en hyllest til en natur han opplevde som var iferd med å dø. Dessverre har Áillohas fått rett; biomangfoldet på planeten stuper. Men for hver krykkjeunge som kommer på vingene i fuglefjell og hustak fra sør til nord, gir håp. Mange krykkjer søker inn til byene for å finne nye reirplasser, som i Tromsø. Så ta godt vare på og vern om Krykkja om den hekker i et berg eller bygning nær deg!

Krykkja er en mellomstor måke som kjennetegnes på sine svarte vingespisser og har en mer terneliknende flukt enn hos de de andre måsene. Krykkja har også en egenarta låt som på engelsk har fått det klingene onomatepoetiske navnet Kittiwake. Den er en overflatebeiter, oglever av fisk og krepsdyr, som gjør den ekstra sårbar for klimaendringer. Krykkja er den mest tallrike måkearten i verden, og det er også den måsearten som er mest pelagisk i sitt levevis; det vil si at den lever på havet. Som de fleste andre sjøfugler strever Krykkja. Klimaendringer, overfiske, forurensning, press på habitat mm bidrar sammen til at det er vanskelig for Krykkja å leve sitt liv som før. Sju av de ti måkeartene som hekker i her i landet er nå på rødlista, som er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge/Sápmi, og krykkja er den som sliter mest. I løpet av de siste 40 årene har bestanden av denne lille måsearten gått dramatisk tilbake i hele landet. 60-80 prosent av krykkjene er forsvunnet, og arten er derfor kategorisert som sterkt truet.